Slutter etter 27 år bak NKs kontorspaker

• Hvor lenge har du jobbet i NK?
– Jeg har jobbet her siden august 1993.

• Hvilken bakgrunn hadde du da du begynte her?
– Jeg kom fra bilbransjen og der hadde jeg mistet jobben på grunn av omorganisering. Da bestemte jeg meg for at nå vil jeg jobbe med noe helt annet, jeg hadde jo egentlig ikke så stor interesse for bil. Jeg kom over en liten annonse i Aftenposten, der det stod at Norske Kunsthåndverkere søkte ny sekretær. Jeg visste ikke hva Norske Kunsthåndverkere var, men ble innkalt til intervju og de turte å ansette meg. I tankene skulle jeg bli her noen år, men slik ble det ikke. Jeg trives godt i jobben og miljøet rundt, og har ikke angret på at jeg valgte å bli. Så i ettertid er jeg i grunnen fornøyd med at jeg ble sagt opp fra jobben den gangen for 27 år siden.

• Hvordan var overgangen fra en helt annen bransje og inn i kunstverden?
– Det var en ganske brå overgang, både omgangstonen og faget var langt fra det jeg var vant til. Det dukket opp faguttrykk som jeg rett og slett måtte slå opp. Men jeg følte meg velkommen og det tok ikke lang tid før jeg også følte meg hjemme.

• Er det noen epoisoder du særlig husker fra din fartstid i NK?​
– Jeg husker at jeg raskt ble kastet ut i stipendbehandlingen. Først med å organisere det vi den gang kalte "stipendsøkerutstillingen", og senere også som sekretær for stipendkomiteen som behandler innkomne søknader. Jeg lærte utrolig mye om kunsthåndverksfaget ved å arbeide sammen med dem. Det kunne være utfordrende, men det var en fin tid. Ellers har det passert fem daglige ledere og staben har også blitt byttet ut flere ganger. Ja, bortsett fra meg da. Det har vært mange dyktige medarbeidere innom NK i årenes løp. Etter hvert ble jeg kanskje en kontinuitet oppi det hele, og det har vært helt fint.

• Hva kommer du til å savne med jobben her hos oss?​
– Jeg kommer til å savne alle de gode kollegaene, tempoet i arbeidslivet og strukturen i hverdagen som jobben jo gir. Jeg er glad i å jobbe, men det skal neppe bli vanskelig å fylle dagene framover heller. Og for ikke glemme medlemmene! Den daglige kontakten med spørsmål om stort og smått har vært en viktig del av arbeidshverdagen min, og som jeg har satt stor pris på. Det kommer jeg til å savne!

• Nå skal du tre inn i pensjonistenes rekker, og ikke ta den vante bussturen inn til Oslo sentrum. Hvordan kommer hverdagen din, som du ellers ville brukt på NK-kontoret, til å se ut framover? ​
– Jeg er jo litt i overkant interessert i hagearbeid. I tillegg har jeg alltid masse prosjekter på gang: både oppussingsprosjekter og hageprosjekter. Et prosjekt er å bygge et nytt og lekkert drivhus. Dessuten er det ikke langt inn til byen, så dere vil nok se meg på åpninger og andre tilstelninger fremover.

Vil savne Anne Karins stø hånd
Styreleder i NK, Hanne​ Øverland, er tydelig på at Brandt vil bli savnet:
– Anne Karin har vært en solid faglig og menneskelig klippe for alle som jobber i og for NK – og ikke minst for NKs medlemmer. Jeg kommer til å savne henne stort og ønsker henne gode dager framover. Det er garantert noen heldige der ute som kommer til å få glede av hennes handlekraft og energi!

Daglig leder i NK, Lise Stang Lund, utdyper at med Anne Karins 27 år hos NK, bærer hun litt av sjelen til NK.
– Hun har styrt alt det administrative med stø hånd og har samtidig alltid hatt et stort hjerte for medlemmenes situasjon. Det er vanskelig å forstå at Anne Karin nå skal slutte hos oss, og jeg kommer til å savne henne som kollega og ønsker henne en flott og aktiv pensjonisttilværelse!

Anne Karin har sin siste arbeidsdag mandag 31. august. Vi kan ikke annet enn å takke henne for all kunnskapen hun har delt med oss om NK, økonomi, kontordrift og ikke minst stell av tomater. Vi ønsker henne til lykke med pensjonisttilværelsen og gleder oss allerede til å treffe henne igjen rundt neste sving.