Kulturdebatt med større alvor

«Viktigere enn gjennombruddet på statsbudsjettet hvert enkelt år var at regjeringene som kom etter, fulgte opp forslaget vårt. Nå tør ikke politikerne gå tilbake på løftet – de må levere på lønnsvekst på kunstnerstipender!»

Slik oppsummerte Lise Stang Lund, daglig leder og tidligere styreleder i NK, sitt innlegg på årets utgave av Arendalsuka. Uka er et årlig paraplyarrangement for debatt om politikk og samfunnsliv, inspirert av svenske Almedalsveckan. Sammen med fire andre nåværende og tidligere styreledere i norske kunstnerorganisasjoner var Stang Lund invitert til en panelsamtale om fortidas fagpolitiske seire.

Allianser, allianser, allianser!

NK og Stang Lund brukte sin taletid på å se tilbake på lønnsreformen for stipender. I årene 2016 til 2018 ble beløpet per utbetalt arbeidsstipend økt, etter å ha stått nesten stille i en årrekke på rundt 200 000 kroner. På tre år ble beløpet justert gradvis opp til 262.000, takket være målrettet påvirkning fra organisasjonene på det visuelle kunstfeltet, med Kunstnernettverket i ryggen.

I dag er stipendet på 330.000 kroner, tilsvarende om lag 50 prosent av en gjennomsnittlig heltidsinntekt i Norge, takket være kontinuerlig oppjustering på statsbudsjettene. Og her er nøkkelen til framtidige seire i kunstnerpolitikken, mente Lise Stang Lund: Å sette seg realistiske mål som kan nås over flere år, med bredest mulig støtte bak.

Slik kan små organisasjoner skape varige endringer for flere enn seg selv. Tross alt er Statens kunstnerstipend livsviktig for hele kulturfeltet: I 2025 bevilget Stortinget en halv milliard kroner til stipender, fordelt på 20 ulike kunstnergrupper.

Lars Sponheims sau

NKs suksessformel gikk igjen i panelsamtalen. Norske Dansekunstnere (NoDa) er ett eksempel: De organiserer et kunstfelt med stor likhet til vårt eget, med lav inntekt og få muligheter til fast ansettelse. Fra 2001 og gjennom den rødgrønne regjeringsperioden fikk NoDa etablert et eget fagutvalg for dans i Kulturrådet, med en separat finansiering. De fikk også startet Skuespiller- og dansealliansen som gir lønn til kunstnere mellom oppdrag.

Politisk støtte fra de tunge institusjonene på feltet var avgjørende for suksessen, fortalte tidligere forbundsleder Tone Ø. Johannessen. Det samme har gjeldt for forbundsleder Ellisiv Lindkvist og Dramatikerforbundet: På årets statsbudsjett fikk de gjennom en insentivordning for ny dramatikk, som dekker honorarkostnader for teatre som vil sette opp nyskrevne scenetekster. LO, Spekter og NTO (Norsk teater- og orkesterforening) støttet kunstnernes krav.

Elisabeth Sjaastad fra Filmforbundet og Ingrid Kindem fra NOPA (Norsk forening for komponister og tekstforfattere) hadde tilsvarende fortellinger, henholdsvis om plikt om medfinansiering til film og TV for store strømmetjenester, og kamp mot privatkopiering av musikk. Blant de fantasifulle aksjonene for sistnevnte fortalte Kindem blant annet om da svartmetallbandet Enslaved stjal en sau fra daværende Venstre-leder Lars Sponheim!

Se innslaget på TV2 her (YouTube).

Uenighet om ytringsrom

Valgkampen satte sitt preg på årets Arendal-utgave, der de fleste arrangementene om kulturpolitikk var samlet på den tidligere kulturskolen Munken . Og selv om politikerne fra Stortingets kulturkomité glimret med sitt fravær, var så å si samtlige partier representert, blant annet i Kunstnernettverkets debatt om kutt i kulturbudsjetter.

Kunstnerisk ytringsfrihet var tema for flere samtaler, der en ny nordisk rapport om trusler, vold og trakassering av kunstnere dannet bakteppe.

Kunstnere fra flere felt – blant andre musiker og komponist Tom Hugo fra KEiiNO – delte sine erfaringer om å delta i tilspissede debatter, og om tilfeller av sensur og selvsensur. Sverre Pedersen fra stiftelsen Freemuse fortalte om slike erfaringer fra andre norske kunstnere, og satte problemet i internasjonalt perspektiv.

Statssekretær Erlend Hanstveit (Ap) varslet oppfølging fra regjeringen i løpet av august. Mens Kjersti Løken Stavrum, som ledet Ytringsfrihetskommisjonen i 2022, kritiserte selve rapporten for ikke å være representativ og metodisk nok.

Et større alvor

Den fremste fellesnevneren i Arendal, sett fra et kunstnerpolitisk ståsted, er likevel at kunst og kultur blir satt i en større samfunnssammenheng, og med stort alvor. Der kultur til slutt ble kort omtalt i Stortingets beredskapsmelding i 2024, snakker alle politikere og byråkrater om kultur som limet i samfunnet i krisetider – kjernen i det vi faktisk skal forsvare når krig og autoritære krefter truer.

Dette var tema i en underholdende samtale mellom tre tidligere kulturministre, og i Kunstnernettverkets ovennevnte hoveddebatt. Her deltok også økonomer, statsvitere, diplomater og medisinere som pekte på et stort uutnyttet potensial for kunst og kultur på deres område. Ikke bare som tema i festtaler, men i form av ringvirkninger for annet næringsliv, og ved å utføre konkrete oppgaver, for eksempel innen kunstterapi.

Som spesialrådgiver Hilde Bryhn fra tidsskriftet Dagens Medisin uttrykte det: «Helsesektoren er full av institusjoner som nærmest roper etter avlastning fra dere!»

Ny giv

Dette siste poenget er også et hovedfunn i et av årets viktigste dokumenter for kunstfeltet, og som også ble diskutert i Arendal: Musikklandet, en norsk offentlig utredning (NOU) om musikkpolitikk. Her brukes begrepet «potensialsvinn» om manglende tilrettelegging for å bruke musikk som ressurs på andre samfunnsområder.

NOU-en er nå på høringsrunde og kan bli viktig for framtidens politikk. Kan NK og søsterorganisasjonene på det visuelle kunstfeltet også ta i bruk argumentet «potensialsvinn», for å sørge for at kompetansen vår blir anerkjent utenfor feltet?

Arendalsuka 2025 ble startskuddet for en høst der NK skal jobbe fagpolitisk med ny forskrift for Statens kunstnerstipend, og selvsagt med statsbudsjettet for 2026. Vil du se bilder eller opptak av arrangementer fra arrangementene, besøk www.arendalsuka.no.