NKs ærespris 2025 til Ulla-Mari Brantenberg

– Årets prisvinner regnes som en pioner innen norsk glasskunst. I over 50 år har hun engasjert seg sterkt både for fagfellesskapet og formidlingen innen glasskunsten, parallelt med et omfattende og fremgangsrikt kunstnerisk virke. Prisvinneren har i tillegg vært en kraft innen kunstnerisk og pedagogisk arbeid rettet mot barn og unge. Gjennom hele sin yrkeskarriere, har hun vært en enestående pådriver for profesjonalitet og synlighet for studioglasset i Norge. Årets prisvinner er Ulla-Mari Brantenberg.

Slik innleder styreleder i NK, Siri Skjerve, når hun gir juryens begrunnelse for årets æresprisvinner. NKs ærespris ble vedtatt opprettet på Landsmøtet i 1997 som en fagpolitisk pris, med mål om å gi en anerkjennelse for uegennyttig innsats til fordel for kunsthåndverkernes kår og kunsthåndverkets samfunnsmessige betydning. Prisen er på 75 000 kr, og deles ut annet hvert år. Årets pris ble delt ut under en festmiddag på NKs landsmøte på Rønningen folkehøgskole i Oslo 23. mai.

Oppleves som den viktigste prisen

– Jeg ble helt satt ut da NK ringte for noen uker siden. «Er det sant!?» Da jeg la på, kom det en gråt opp fra et dyp langt inne i meg. Alt jeg har kjempet for – det blir sett og belønnet! Det var helt utrolig, sier Brantenberg. Hun uttrykker dyp takknemlighet for at prisen kommer fra fagmiljøet selv. I sin takketale skildret Brantenberg sine opplevelser av hvordan glasskunstnere arbeidet før de hadde tilgang på egne glasshytter, og kampen om å stå opp for sitt eget fagfelt.

– Det oppleves som den viktigste prisen jeg kunne få. Den kommer fra vårt eget miljø, som vet hva det betyr å holde seg mentalt sterk, gå sin egen vei og leve av sin indre verden. Det handler om lidenskap, uttrykker Brantenberg i en rørende og glødende engasjert tale til NKs landsmøte.

Et liv for glassets sak

Etter utdanning ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS), Kunsthåndverkerskolen i København og Glasskolan i Orrefors, arbeidet Brantenberg i flere år på Randsfjord Glassverk. Hun forsto imidlertid at hun ønsket et større kunstnerisk rom. Sammen med glasskunstner Karen Klim, åpnet hun i 1978 landets første studioglasshytte på Frysja i Oslo. Dette var et radikalt brudd med ideen om at glasskunsten hørte hjemme i store industriverksteder. Siden den gang har hun vært en viktig kunnskapsformidler og rådgiver for andre som ønsket å etablere egne glasshytter.

Da hun startet, fantes det knapt kunnskap om studioglass i Norge. Dette ønsket hun å gjøre noe med – blant annet som redaktør for et temanummer om glasskunst i tidsskriftet Kunsthåndverk, og som initiativtaker og medforfatter til boken Glasshåndverk i studioglasshytter.

Deltok i etableringen av «Kunsthåndverk»

I tillegg til sitt kunstneriske arbeid har Brantenberg vært en utrettelig stemme i kunsthåndverkets fagpolitiske utvikling. Hun var med på å etablere tidsskriftet Kunsthåndverk og satt i redaksjonen i fem år – et viktig løft for å vise at kunsthåndverk er langt mer enn bruksobjekter.

– Jeg ville vise at det finnes noe mer i dette landet. At noen jobber i kompliserte teknikker og uttrykk. Jeg har brent for det frie kunsthåndverket hele veien, sier hun.

Styrker feltet gjennom formidling

Ulla-Mari Brantenberg har tatt initiativ til og vært kurator for flere gruppeutstillinger. Ved å gjøre publikum kjent med både nivået og bredden i norsk glasskunst, har hun bidratt til å styrke feltet. I 2011 var hun kurator for en utstilling av 28 nordiske glasskunstnere i Gjøvik kunstforening. I 2016 var hun kurator for Smakebiter fra Dronning Sonjas glass-samling på Oscarshall i Oslo. BLÅST GLASS, som Brantenberg tok initiativ til sammen med sin kollega Eivind Narum, ble vist på Glasslåven i 2023 og var den hittil største mønstringen av studioglasskunst og frihåndsblåst glass i Norge. På Granavollen i Hadeland, etablerte hun i 2016 en egen glasshytte for produksjon og formidling av både egne og andres verk – ikke langt fra det etablerte Hadeland Glassverk.

Fra brukskunst til kunstnerisk frihet

– Da jeg startet, handlet det alltid om hva kunsthåndverket skulle brukes til. Takket være Kunstneraksjonen i 1974 fikk vi frihet fra dette tyranniet, forteller hun.

På spørsmål om hva æresprisen betyr for henne i dag, svarer hun ettertenksomt at hun kan puste ut, tenke tilbake på alt hun har bekymret seg over og vært redd for – og gi slipp.

Til unge kunsthåndverkere har hun et tydelig råd:

– Vær sosial og generøs, og kjemp sammen. Ikke tråkk på andre for å komme først. Hold deg langt unna de misunnelige – de tapper deg for energi og stjeler din frie kreativitet.

_ _ _

Les hele begrunnelsen for NKs ærespris 2025

_ _ _

Bakgrunn: NKs ærespris

NKs ærespris ble vedtatt opprettet på Norske Kunsthåndverkeres landsmøte i 1997 som en fagpolitisk pris. Formålet er gi en anerkjennelse for uegennyttig innsats til fordel for kunsthåndverkernes kår og kunsthåndverkets samfunnsmessige betydning. Prisen er på kr 75 000.

Følgende har mottatt NKs ærepris:

Yngvild Fagerheim, Gro Jessen, Ingrid Juel Moe, Astrid Randem (tidl. daglig leder av NK), Rolf Hansen, Konrad Mehus, Nina Malterud, Gina Gjertsen (tidl. ansatt i Kunstnerforbundet), Torbjørn Kvasbø, Aslaug Juliussen, Jorunn Veiteberg, Eyvind Hermansen, Jens Erland, Brit Dyrnes, Kari Aasen og Inger Blix Kvammen.