Økt omsetning av kunst i 2023/24

Omsetningen av visuell kunst i Norge fortsetter å øke. Det er hovedfunnet i rapporten Kunst i tall 2023–24, utgitt av Kulturdirektoratet og utarbeidet av konsulentselskapet Rambøll. I 2024 omsatte den visuelle kunstbransjen i Norge for 3,7 milliarder kroner, inkludert visnings- og vederlagsinntekter, import og salg gjort i utlandet. Det er en nedgang fra 2023 som var et rekordår grunnet veldig høy import, men generelt har kunstsalget økt med 5 prosent årlig i snitt de siste ti årene. Salgstall fra Bildende Kunstnernes Hjelpefond, som administrerer kunstavgiften på 5 % av alt offentlig salg over 2000 kroner, er en hovedkilde til undersøkelsen.

Dyrtid truer inntektsveksten

Den positive utviklingen til tross, viser rapporten at økte kostnader er et problem for alle aktører på feltet, og dermed også for kunstnere. Økningen i offentlig salg fra 2022 til 2024 er ikke høyere enn lønns- og prisveksten i samme periode, rundt 8 prosent. Gallerier, kunsthandlere og auksjonshus har økt med bare 2 %, mens kunstneres salg fra eget atelier har økt med beskjedne 4 % på to år. Kunstforeninger og kunstsentre har sin laveste omsetning siden undersøkelsen ble etablert, og har gått ned hele 38 % i perioden. Mens offentlige institusjoner står for den største veksten, trolig på grunn av byggingen av nytt regjeringskvartal.

Det er altså de minste aktørene som sliter mest. Salgs- og visningssteder sitter igjen med lavere inntekter. Flere frykter de ikke kan dekke inn høyere utgifter med salg. Rapporten advarer eksplisitt om at dette går ut over utstillingsmuligheter for kunstnere.

Økte besøkstall og økte kostnader

Med hensyn til publikum blir visuell kunst sett av stadig flere i Norge, mye på grunn av åpningen av store museer som Nasjonalmuseet, Munch og Kunstsilo i Kristiansand. Til sammen hadde de fem største museene om lag 1,5 millioner besøkende i 2024, og totalt billettsalg ved landets museer var på 1,6 millioner. Størsteparten av visningsinntektene på feltet går hit, men også museene sliter med økte kostnader og er bekymret for å miste publikum. Et positivt trekk er at vederlagsinntektene til kunstnere har økt jevnt og trutt. Derimot er inntektene gjennom visning i Den kulturelle skolesekken lavere enn for ti år siden, til tross for en svak økning fra 2022.  

– Dette underbygger flere av våre viktigste krav til myndighetene, sier styreleder Putte H. Dal i Norske Kunsthåndverkere. – Salg er en viktig inntektskilde for kunstnere, men økt salg på feltet betyr ikke høyere inntekt til alle, selv om noe føres tilbake gjennom støtteordningene som kunstavgiften finansierer. Funnene her viser at det trengs bedre vilkår særlig for små og mellomstore visningssteder over hele landet, og friske midler for å sikre honorar til kunstneres arbeid med utstillinger.

Norske Kunsthåndverkere har vært del av referansegruppen for delen om visuell kunst i undersøkelsen. Hele rapporten er tilgjengelig hos Kulturdirektoratet. Les deres omtale og les rapporten her.