Ingrid Juell Moe

Tekstilkunstner siden ferdig utdannelse på SHKS i 1973 Utallige ustillinger, utsmykkinger, innkjøp, og mye annen aktivitet på kunstsektor, prosjektleder og ideskaper, museumspedagog, men etter at jeg ble velsignet med minstepensjon har jeg arbeidet 100% i verksted og skaper tepper og nye utstillinger. Tekst fra utstilling i Mandal 2024 «I Arbetets utkant « heter en bok jeg er glad i. Poeten Tomas Tranströmer er en jeg setter høyt, og denne boken kom ut etter hans død. Han har selv et dikt som har samme tittel. Jeg sendte det på sms til deg. Det er fint. Selv har jeg alltid en følelse for arbeidets utkant, det er der nye tanker, ideer ligger latent, det er der refleksjoner om det som har vært finnes. Det er veien bort til verkstedet, hjemover i mørket, det er alt det jeg har rundt meg i rommet, alt forteller en historie som i løpet av dagen pipler inn i tanken eller er bare som en følelse, et slags univers jeg puster i. Det tar så lang tid å veve, og det er den tiden jeg er glad i. At det går sent. At jeg må tro på det jeg gjør, hvis ikke gidder jeg ikke legge tråd på tråd. Noen ganger må det bære et par år, den troa som gir energien, gjennomføringskraften. Som det teppet som er 15 kvadratmeter. Jeg hører på lydbøker, hører musikk, og nå for tiden også podkaster, eller det er helt stille i rommet. Lyden av regn, eller måka som har lagt egg på taket og ruger. Mine journaler, at jeg følger med tiden, griper en tanke, kommer på noe, skisser eller bilder og skriver ned så jeg har metere med bøker som ikke er dagbøker, men definitivt i arbeidets utkant.