Konrad Mehus

Norske Brukskunstnere gikk inn i Kunstneraksjon -74, som var en fagpolitisk aksjon med alle de daværende kunstnerorganisasjonene. Aksjonen hadde som mål å bedre kunstnernes arbeids- og levekår, og førte til at Norske Brukskunstnere (senere NK) fikk forhandlingsrett med staten.

– Sommeren 1975 greide vi å samle kunsthåndverkere fra hele landet for første gang, til et seminar i Asker. Vi var sammen i to-tre dager og snakket om hvordan vi kunne bygge en organisasjon i fellesskap, som dekket hele landet. Det var et veldig inspirerende seminar, forteller Konrad Mehus.

Årsutstillingen som ble vist på Maihaugen i Lillehammer høsten 1975, var den første som kunsthåndverkerne selv arrangerte. Tidligere hadde en lignende utstilling blitt arrangert av paraplyorganisasjonen LNB, og utstillingen i 1975 bidro til å markere NK som en selvstendig og profesjonell kunstnerorganisasjon.

– Utredningen mente at kunsthåndverkerne kunne tjene gode penger på å endre litt på virksomheten sin, la den bli mer preget av industri. Det protesterte vi voldsomt på.

Med støtte fra staten etablerer NK etablerer en egen formidlingssentral for å synliggjøre kunsthåndverk, blant annet gjennom landsdekkende utstillinger, publikasjoner og seminarer.

Etter flere år med konflikt meldte NK seg ut av paraplyorganisasjonen Landsforbundet Norsk Brukskunst, som hadde styrt NK økonomisk og faglig. Dette var et ledd i profesjonaliseringen av kunsthåndverket, med nyskapende siktemål heller enn fokus på brukskunst og industri.

– I 1978 ble jeg spurt om å sitte i et formidlingsutvalg som var oppnevnt av staten. Der skulle vi se på kunstformidling i Norge generelt, og hvordan museene og andre institusjoner arbeidet for å synliggjøre billedkunst og kunsthåndverk. Det var et ganske stort arbeide som offisielt het Gjørv-komiteen, og var ledet av AP-politikeren Inger Lise Gjørv.

Kunstavgiften ble opprettet i 1948 som en avgift på omsetning av billedkunst. I 1983 skrev NK et høringssvar med forslag om at kunsthåndverk skulle innlemmes i ordningen, som ikke fikk gjennomslag. Det var først i 2006 at kunsthåndverk ble del av avgiftsgrunnlaget i kunstavgiften, sammen med fotografi.

Kunstnersenteret er i dag kjent som Nitja, og ble opprettet som en del av stimuleringen til økt bruk av – og interesse for – billedkunst og kunsthåndverk.