Milepæler fra NK

Maja og Trompeten var et kunstnerkollektiv med kunsthåndverkere og billedkunstnere, som holdt hus i Krambugata i Trondheim. Kollektivet ble viktig for videre fagpolitisk kamp, og desentraliseringen av NK.

Mange medlemmer engasjerte seg sterkt i Kunstneraksjon–74, en stor fagpolitisk aksjon for å bedre kunstnernes arbeids- og levekår, med tilslutning av 21 kunstnerorganisasjoner. Norske Kunsthåndverkere ble – som nyetablert organisasjon – en aktiv part i aksjonen og oppnådde forhandlingsrett med staten. NK deltok i forhandlingene om bl.a. garantiinntekten og utstillingsvederlaget mot slutten av 70-tallet.

– Alle organisasjonene i Norges Kunstnerråd ble innkalt til et møte om den nye kunstnermeldingen som var ventet, og det ble et rabaldermøte! Mange synes det var både frekt og uforståelig å komme med kravene om økt bruk, vederlag for bruk og garantert minsteinntekt til alle yrkesaktive, sier Laila Baadstø. Det var Baadstø og Mona Prytz som stilte på dette møtet, for Norske Brukskunstnere.

I dette møtet ble medlemmene i Norsk Brukskunstnere blant annet orientert om innholdet to kunstnermeldinger fra staten, og kunsthåndverkernes plass i disse. Møtet førte til at flere kunsthåndverkere så betydningen av å bli med i kunstneraksjonen – både for å gi aksjonens felles krav større tyngde, og for å markere kunsthåndverkerne som en egen faggruppe med særegne krav overfor departementet.

– Ingen av oss hadde erfaring med å møte myndighetene, og vi var kjempenervøse. Men vi ble tatt veldig godt imot av ekspedisjonssjefen, Johs. Aanderaa. I departementet hadde de ingen opplysninger om oss. De hadde bare noen gamle, gulnede papirer om at tekstilkunstnerne hadde det dårlig økonomisk. Aanderaa nærmest ba om at vi måtte komme med våre krav, forteller Laila Baadstø.

Yngvild Fagerheim, med Laila Baadstø som vara, var NKs representanter i samarbeidskomiteen, som bestod av representanter fra alle kunstnerorganisasjonene i kunstneraksjonen. I komiteen kom man til enighet om de ulike faggruppenes krav og behov i forkant av møter med departementet.

Norske Brukskunstnere leverte senhøsten 1974 et omfattende notat som redegjorde for kunsthåndverkerne som yrkesgruppe, deres utdanning, kunstneriske praksiser, yrkes- og næringsgrunnlag, tilgang på stipendordninger og generelt utfordrende arbeidsforhold. Notatet var basert på en spørreundersøkelse blant medlemmene og inneholdt også organisasjonens krav til myndighetene. Det var Anne Marie Vadum, Laila Baadstø og Mona Prytz som stod bak notatet. Vedlegget ble trykket som et vedlegg til stortingsmelding nr. 41 Kunstnerne og samfunnet, som kom i januar 1976.

– Sommeren 1975 greide vi å samle kunsthåndverkere fra hele landet for første gang, til et seminar i Asker. Vi var sammen i to-tre dager og snakket om hvordan vi kunne bygge en organisasjon i fellesskap, som dekket hele landet. Det var et veldig inspirerende seminar, forteller Konrad Mehus.

I 1975 etablerte kunsthåndverkerne med verksted på Frysja i Oslo et eget verkstedsutsalg for å selv kunne møte publikum og kunder, og formidle sine fag på egne premisser. I etterkant av Kunstneraksjon 74, ble det etablert en rekke verkstedsutsalg over hele landet. De fungerte som verkstedenes forlengede arm ut mot publikum, og som faglige forum for verkstedenes medlemmer.

Inspirert og oppildnet av kunstneraksjonen som startet i 1974, ville kunsthåndverkerne tydeliggjøre sin identitet som frie, skapende kunstnere. Fagorganisasjonen Norske Kunsthåndverkere ble etablert i 1. april 1975, gjennom en uravstemning blant medlemmene i foreningen Norske Brukskunstnere.

Frysja kunstnersenter er et atelierfellesskap som holder hus i et gammelt fabrikkområde langs Akerselva i Oslo. Senteret ble etablert som en stiftelse med fokus på brukskunst i 1969, før Oslo kommune overtok lokalene i 1972. I dag har 53 kunsthåndverkere og billedkunstnere arbeidsplass på Frysja kunstnersenter.

Årsutstillingen som ble vist på Maihaugen i Lillehammer høsten 1975, var den første som kunsthåndverkerne selv arrangerte. Tidligere hadde en lignende utstilling blitt arrangert av paraplyorganisasjonen Landsforbundet Norsk Brukskunst (LNB). Utstillingen i 1975 bidro til å markere NK som en selvstendig og profesjonell kunstnerorganisasjon.

– Utredningen mente at kunsthåndverkerne kunne tjene gode penger på å endre litt på virksomheten sin, la den bli mer preget av industri. Det protesterte vi voldsomt på.

Med mottoet «Formidling fronter faget», har NK alltid kjempet for formidling av kunsthåndverk. Med støtte fra staten, etablerte NK i 1976 en egen formidlingssentral for å synliggjøre kunsthåndverk, bl.a. gjennom landsdekkende utstillinger, publikasjoner og seminarer.

Arbeidet med å inkludere kunsthåndverk i utsmykking av offentlige bygg begynte i 1977, i etterkant av kunstneraksjonen og stortingsmelding nr. 41, som slo fast at kunsthåndverk har en plass i offentlig utsmykking. Som en del av NKs arbeid for å inkludere kunsthåndverksfeltet i offentlige utsmykkinger, ble det arrangert seminarer, oppnevnt distriktsutvalg og etablert retningslinjer.

Jacob-prisen ble delt ut av Landsforeningen Norsk Brukskunst (LNB) og var en ettertraktet utmerkelse blant formgivere og brukskunstnere. Det vakte stor oppmerksomhet da Yngvild Fagerheim takket nei til prisen i 1977, på bakgrunn av at flere medlemmer i NK var i konflikt med LNB. Fagerheims avslag bidro også til at Norske Kunsthåndverkerne etter hvert trakk seg ut av foreningen LNB.

NK fikk forhandlingsrett med staten i 1977/78. Høsten 1977 sendte NK inn krav til staten, knyttet til bl.a. honorarsatser, utstillingsvederlag, stipender, utsmykking av offentlige bygg og innkjøp av kunsthåndverk til offentlig bruk.

– I 1978 ble jeg spurt om å sitte i et formidlingsutvalg som var oppnevnt av staten. Der skulle vi se på kunstformidling i Norge generelt, og hvordan museene og andre institusjoner arbeidet for å synliggjøre billedkunst og kunsthåndverk. Det var et ganske stort arbeide som offisielt het Gjørv-komiteen, og var ledet av AP-politikeren Inger Lise Gjørv.

Etter flere år med konflikt meldte NK seg ut av paraplyorganisasjonen Landsforbundet Norsk Brukskunst, for å oppnå full selvstendighet som organisasjon. Dette var et ledd i profesjonaliseringen av kunsthåndverket, med nyskapende siktemål heller enn fokus på brukskunst og industri.

Første utgave av tidsskriftet Kunsthåndverk ble utgitt i 1980. Ambisjonen var å utvikle en relevant diskurs for kunsthåndverket, vise frem samtidens kunsthåndverk og sette den i kontekst. I oppstarten ble tidsskriftet produsert av kunsthåndverkerne selv, men har lenge hatt redaktør ansatt på oppdragskontrakt.

Desentralisering og lokalforeninger over hele landet har vært en viktig faktor i NKs historie, forteller Fagerheim. Da NK Innlandet og Bildende Kunstnere Innlandet forhandlet med Hedmark fylkeskommune om etableringen av et kunstnersenter, representerte hun kunsthåndverkerne. Kunstnersenteret på Hamar – i dag Kunstbanken senter for samtidskunst – er stadig en viktig aktør på samtidskunstfeltet, med et stort fokus på kunsthåndverk.

Kunstavgiften ble opprettet i 1948 som en avgift på omsetning av billedkunst. I 1983 skrev NK et høringssvar med forslag om at kunsthåndverk skulle innlemmes i ordningen, som ikke fikk gjennomslag. Det var først i 2006 at kunsthåndverk ble del av avgiftsgrunnlaget i kunstavgiften, sammen med fotografi.

«Kulturen lever» ble arrangert av Norges Kunstnerråd i september 1983, i store lokaler på Akers mekaniske verksted i Oslo sentrum. Arrangementet ble laget som et reaksjon på datidens kulturpolitiske situasjon, hvor mange kunstnere opplevde en trang økonomi, og bestod av kunstneriske innslag på tvers av fagfeltene.

Utstillingen «Frysja på byn» på Kunstindustrimuseet i Oslo, sprang ut i fra miljøet på Frysja kunstnersenter. «Frysja på byn» rommet arbeider fra 19 kunsthåndverkere som alle hadde arbeidsplass på Frysja. Kunsthåndverkerne skrev i katalogen at utstillingen ble laget for å vise verdien av et godt arbeidssted, med profesjonelle verksteder og daglig kontakt med kolleger.

I 1985 kom Landsdelsutstillingen på statsbudsjettet for første gang. Pengene ble brukt til å gjennomføre tre utstillinger i Agder/Buskerud, Oslo/Akershus og Nord-Norge. Det var NKs ulike distriktslag som arrangerte landsdelsutstillingene.

Brudd er et verkstedsutsalg og galleri i Markveien i Oslo, som er eiet og drevet at kunsthåndverkere. Medlemmene i BRUDD selger egne arbeider i butikken, og er selv ekspeditører i korte perioder hvert år. Dermed møter kundene alltid en fagperson som kan gi god informasjon og materialer og teknikker. Kunsthåndverkerne som er tilknyttet BRUDD jobber innenfor leire, glass, metall og smykker.

Kunstnersenteret er i dag kjent som Nitja, og ble opprettet som en del av stimuleringen til økt bruk av – og interesse for – billedkunst og kunsthåndverk.

Som styreleder på slutten av 80-tallet jobbet Ingjerd Hanevold for mer profesjonelle formidlingsarenaer for kunsthåndverk. – Jeg var opptatt av å forstå hele systemet. Å ha kontakt med publikum, og komme mer ut i samfunnet gjennom formidling. Jeg ville være i dialog med politikere, med folk som hadde ansvar, på en annen måte enn bare å stille kravene, men heller prøve å ha noe å tilby, forteller hun.

RAM galleri ble stiftet i 1989 av Norske Kunsthåndverkere, Norske Tekstilkunstnere (NTK), Forbundet Frie Fotografer (FFF) og Utsmykkingsfondet (nå KORO) som et eksperimentelt og interdisiplinært visningssted. FFF og Utsmykkingsfondet trakk seg senere ut, mens NK og NTK fremdeles er medlemmer av RAM, som er organisert som en forening. Galleriet lå fra starten 1989 i samme bygg som NK i Kongens gate 3 og holder fremdeles til i Kvadraturen i Oslo.

Hanevold brukte kontoret GRID i arbeidet med å utvikle NK og NKs formidlingstiltak. GRID-rapporten var en oppsummering og analyse av NK sin daværende status, i tillegg til at rapporten foreslo nye mål og framdriftsplaner med sikte på å øke synligheten til kunsthåndverkerne. I 1991 kunne Hanevold rapportere fra landsmøteboka: «I denne perioden har vi kunnet høste fruktene av kontorets og NKs omorganisering. En styrket ledelse har gitt mer rasjonell drift og tydeligere ansvarsområder.»

Det var en sentral ambisjon for NK å opprette egne gallerier for kunsthåndverk. Våren 1991 kunne galleri Format i Oslo for første gang ønske publikum velkommen til et salgs- og visningsrom for nyskapende kunsthåndverk av høyeste kvalitet, med støtte fra Kulturdepartementet.

Format opprettet en ny avdeling sentralt i Bergen senhøsten 1997, med støtte fra Bergen kommune og Kulturdepartementet. Galleriet ble skilt ut som et eget aksjeselskap i 2012, med nytt navn. KRAFT er et visningssted og kunnskapssenter for norsk og internasjonalt samtidig kunsthåndverk.

NK hadde ambisjoner om å styrke sitt internasjonale arbeid og fikk fra 2003 støtte fra Kulturdepartementet for arbeid med utenlandsformidling. Støtten muliggjorde av NK kunne intensivere arbeidet med internasjonale utstillinger og utveksling. Denne delen av virksomheten ble i 2012 skilt ut som et eget aksjeselskap, gjennom Norwegian Crafts.

Etter opprettelsen av NK i 1975, har norsk smykkekunst utviklet seg i takt med resten av kunsthåndverksfeltet. Smykkekunstnere har en stor fordel i forhold til andre kunsthåndverkere, ettersom smykker ofte er i små formater, og er lett å frakte. Dermed er terskelen lav for å være med på utstillinger i utlandet. Dialogen med smykkekunstnere i andre land har ført til en oppblomstring i faget, forteller Hanevold, som blant annet deltok i den internasjonale vandreutstillingen «Norwegian Contemporary Jewellery», som var en stor satsing i årene 2003–05.

Landsdelsutstillingen endret navn til Temautstillingen i 2011, og med navneendringen kom også en ny retning for utstillingskonseptet. Temautstillingen er en kuratert gruppeutstilling som – med få unntak – blir arrangert årlig, på ulike visningsrom over hele landet.

Utenlandsformidlingen i NK ble i 2012 skilt ut i et eget eget aksjeselskap. Norwegian Crafts ble etablert for å styrke internasjonalt samarbeid på kunsthåndverksfeltet, blant annet gjennom utveksling, besøksprogram, utstillinger, residens- og støtteordninger og publikasjoner.

Hans Majestet Kongen utnevnte Nina Malterud til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden den 8. september 2022, for sin innsats for kunstutdanningen og sitt kunstneriske virke. Utmerkelsen ble overrakt ved et arrangement på KODE i Bergen, samtidig som museet viste den hittil største retrospektive utstillingen av Malteruds arbeider.