Tidslinje med tidslinjer

Maja og Trompeten var et kunstnerkollektiv med kunsthåndverkere og billedkunstnere, som holdt hus i Krambugata i Trondheim. Kollektivet ble viktig for videre fagpolitisk kamp, og desentraliseringen av NK.

Mange medlemmer engasjerte seg sterkt i Kunstneraksjon–74, en stor fagpolitisk aksjon for å bedre kunstnernes arbeids- og levekår, med tilslutning av 21 kunstnerorganisasjoner. Norske Kunsthåndverkere ble – som nyetablert organisasjon – en aktiv part i aksjonen og oppnådde forhandlingsrett med staten. NK deltok i forhandlingene om bl.a. garantiinntekten og utstillingsvederlaget mot slutten av 70-tallet.

Yngvild Fagerheim, med Laila Baadstø som vara, var NKs representanter i samarbeidskomiteen, som bestod av representanter fra alle kunstnerorganisasjonene i kunstneraksjonen. I komiteen kom man til enighet om de ulike faggruppenes krav og behov i forkant av møter med departementet.

I 1975 etablerte kunsthåndverkerne med verksted på Frysja i Oslo et eget verkstedsutsalg for å selv kunne møte publikum og kunder, og formidle sine fag på egne premisser. I etterkant av Kunstneraksjon 74, ble det etablert en rekke verkstedsutsalg over hele landet. De fungerte som verkstedenes forlengede arm ut mot publikum, og som faglige forum for verkstedenes medlemmer.

– Sommeren 1975 greide vi å samle kunsthåndverkere fra hele landet for første gang, til et seminar i Asker. Vi var sammen i to-tre dager og snakket om hvordan vi kunne bygge en organisasjon i fellesskap, som dekket hele landet. Det var et veldig inspirerende seminar, forteller Konrad Mehus.

Frysja kunstnersenter er et atelierfellesskap som holder hus i et gammelt fabrikkområde langs Akerselva i Oslo. Senteret ble etablert som en stiftelse med fokus på brukskunst i 1969, før Oslo kommune overtok lokalene i 1972. I dag har 53 kunsthåndverkere og billedkunstnere arbeidsplass på Frysja kunstnersenter.

Årsutstillingen som ble vist på Maihaugen i Lillehammer høsten 1975, var den første som kunsthåndverkerne selv arrangerte. Tidligere hadde en lignende utstilling blitt arrangert av paraplyorganisasjonen Landsforbundet Norsk Brukskunst (LNB). Utstillingen i 1975 bidro til å markere NK som en selvstendig og profesjonell kunstnerorganisasjon.

– Utredningen mente at kunsthåndverkerne kunne tjene gode penger på å endre litt på virksomheten sin, la den bli mer preget av industri. Det protesterte vi voldsomt på.

Med mottoet «Formidling fronter faget», har NK alltid kjempet for formidling av kunsthåndverk. Med støtte fra staten, etablerte NK i 1976 en egen formidlingssentral for å synliggjøre kunsthåndverk, bl.a. gjennom landsdekkende utstillinger, publikasjoner og seminarer.

Arbeidet med å inkludere kunsthåndverk i utsmykking av offentlige bygg begynte i 1977, i etterkant av kunstneraksjonen og stortingsmelding nr. 41, som slo fast at kunsthåndverk har en plass i offentlig utsmykking. Som en del av NKs arbeid for å inkludere kunsthåndverksfeltet i offentlige utsmykkinger, ble det arrangert seminarer, oppnevnt distriktsutvalg og etablert retningslinjer.

Jacob-prisen ble delt ut av Landsforeningen Norsk Brukskunst (LNB) og var en ettertraktet utmerkelse blant formgivere og brukskunstnere. Det vakte stor oppmerksomhet da Yngvild Fagerheim takket nei til prisen i 1977, på bakgrunn av at flere medlemmer i NK var i konflikt med LNB. Fagerheims avslag bidro også til at Norske Kunsthåndverkerne etter hvert trakk seg ut av foreningen LNB.

NK fikk forhandlingsrett med staten i 1977/78. Høsten 1977 sendte NK inn krav til staten, knyttet til bl.a. honorarsatser, utstillingsvederlag, stipender, utsmykking av offentlige bygg og innkjøp av kunsthåndverk til offentlig bruk.

– I 1978 ble jeg spurt om å sitte i et formidlingsutvalg som var oppnevnt av staten. Der skulle vi se på kunstformidling i Norge generelt, og hvordan museene og andre institusjoner arbeidet for å synliggjøre billedkunst og kunsthåndverk. Det var et ganske stort arbeide som offisielt het Gjørv-komiteen, og var ledet av AP-politikeren Inger Lise Gjørv.

Etter flere år med konflikt meldte NK seg ut av paraplyorganisasjonen Landsforbundet Norsk Brukskunst, for å oppnå full selvstendighet som organisasjon. Dette var et ledd i profesjonaliseringen av kunsthåndverket, med nyskapende siktemål heller enn fokus på brukskunst og industri.

Første utgave av tidsskriftet Kunsthåndverk ble utgitt i 1980. Ambisjonen var å utvikle en relevant diskurs for kunsthåndverket, vise frem samtidens kunsthåndverk og sette den i kontekst. I oppstarten ble tidsskriftet produsert av kunsthåndverkerne selv, men har lenge hatt redaktør ansatt på oppdragskontrakt.

Desentralisering og lokalforeninger over hele landet har vært en viktig faktor i NKs historie, forteller Fagerheim. Da NK Innlandet og Bildende Kunstnere Innlandet forhandlet med Hedmark fylkeskommune om etableringen av et kunstnersenter, representerte hun kunsthåndverkerne. Kunstnersenteret på Hamar – i dag Kunstbanken senter for samtidskunst – er stadig en viktig aktør på samtidskunstfeltet, med et stort fokus på kunsthåndverk.

Kunstavgiften ble opprettet i 1948 som en avgift på omsetning av billedkunst. I 1983 skrev NK et høringssvar med forslag om at kunsthåndverk skulle innlemmes i ordningen, som ikke fikk gjennomslag. Det var først i 2006 at kunsthåndverk ble del av avgiftsgrunnlaget i kunstavgiften, sammen med fotografi.

«Kulturen lever» ble arrangert av Norges Kunstnerråd i september 1983, i store lokaler på Akers mekaniske verksted i Oslo sentrum. Arrangementet ble laget som et reaksjon på datidens kulturpolitiske situasjon, hvor mange kunstnere opplevde en trang økonomi, og bestod av kunstneriske innslag på tvers av fagfeltene.

Utstillingen «Frysja på byn» på Kunstindustrimuseet i Oslo, sprang ut i fra miljøet på Frysja kunstnersenter. «Frysja på byn» rommet arbeider fra 19 kunsthåndverkere som alle hadde arbeidsplass på Frysja. Kunsthåndverkerne skrev i katalogen at utstillingen ble laget for å vise verdien av et godt arbeidssted, med profesjonelle verksteder og daglig kontakt med kolleger.

Kunstnersenteret er i dag kjent som Nitja, og ble opprettet som en del av stimuleringen til økt bruk av – og interesse for – billedkunst og kunsthåndverk.

Hans Majestet Kongen utnevnte Nina Malterud til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden den 8. september 2022, for sin innsats for kunstutdanningen og sitt kunstneriske virke. Utmerkelsen ble overrakt ved et arrangement på KODE i Bergen, samtidig som museet viste den hittil største retrospektive utstillingen av Malteruds arbeider.