Hopp til hovedinnhold

Yngvild Fagerheim

1967

Maja og Trompeten

Maja og Trompeten var et kunstnerkollektiv med kunsthåndverkere og billedkunstnere, som holdt hus i Krambugata i Trondheim. Kollektivet ble viktig for videre fagpolitisk kamp, og desentraliseringen av NK.

Illustrasjon i mange farger

1974

Kunstneraksjonen

Mange medlemmer engasjerte seg sterkt i Kunstneraksjon–74, en stor fagpolitisk aksjon for å bedre kunstnernes arbeids- og levekår, med tilslutning av 21 kunstnerorganisasjoner. Norske Kunsthåndverkere ble – som nyetablert organisasjon – en aktiv part i aksjonen og oppnådde forhandlingsrett med staten. NK deltok i forhandlingene om bl.a. garantiinntekten og utstillingsvederlaget mot slutten av 70-tallet.

10. oktober 1974

Samarbeidskomiteen

Yngvild Fagerheim, med Laila Baadstø som vara, var NKs representanter i samarbeidskomiteen, som bestod av representanter fra alle kunstnerorganisasjonene i kunstneraksjonen. I komiteen kom man til enighet om de ulike faggruppenes krav og behov i forkant av møter med departementet.

1977

Fondet for kunstnerisk utsmykking

Arbeidet med å inkludere kunsthåndverk i utsmykking av offentlige bygg begynte i 1977, i etterkant av kunstneraksjonen og stortingsmelding nr. 41, som slo fast at kunsthåndverk har en plass i offentlig utsmykking. Som en del av NKs arbeid for å inkludere kunsthåndverksfeltet i offentlige utsmykkinger, ble det arrangert seminarer, oppnevnt distriktsutvalg og etablert retningslinjer.

1977

Fagerheim takker nei til Jacobprisen

Jacob-prisen ble delt ut av Landsforeningen Norsk Brukskunst (LNB) og var en ettertraktet utmerkelse blant formgivere og brukskunstnere. Det vakte stor oppmerksomhet da Yngvild Fagerheim takket nei til prisen i 1977, på bakgrunn av at flere medlemmer i NK var i konflikt med LNB. Fagerheims avslag bidro også til at Norske Kunsthåndverkerne etter hvert trakk seg ut av foreningen LNB.

1978

Løsrivelse fra Landsforbundet Norsk Brukskunst

Etter flere år med konflikt meldte NK seg ut av paraplyorganisasjonen Landsforbundet Norsk Brukskunst, for å oppnå full selvstendighet som organisasjon. Dette var et ledd i profesjonaliseringen av kunsthåndverket, med nyskapende siktemål heller enn fokus på brukskunst og industri.

1981

Kunstbanken senter for samtidskunst

Desentralisering og lokalforeninger over hele landet har vært en viktig faktor i NKs historie, forteller Fagerheim. Da NK Innlandet og Bildende Kunstnere Innlandet forhandlet med Hedmark fylkeskommune om etableringen av et kunstnersenter, representerte hun kunsthåndverkerne. Kunstnersenteret på Hamar – i dag Kunstbanken senter for samtidskunst – er stadig en viktig aktør på samtidskunstfeltet, med et stort fokus på kunsthåndverk.