Debatten om kunstnerstipendene – les innleggene
Statens kunstnerstipend har vært gjenstand for en omfattende debatt i Klassekampen denne våren. Spørsmål om kvalitet, fagfellevurdering, åpenhet og tillit til ordningen har stått sentralt.
Debatten skjøt fart etter kritikk av tildelingspraksisen, blant annet med påstander om manglende åpenhet og «trynefaktor». Dette er blitt møtt med svar fra både kunstnerorganisasjoner og utvalgsledere, som understreker betydningen av fagfellevurdering og avviser at ordningen er vilkårlig.
Er du i tvil om hva argumentene i debatten er, eller hvem som har sagt hva? Følg debatten her:
20.3 Innlegg Ingerid Jordal (fotograf)
Juryeringa er hemmeleg. Ingen får grunngiving. Juryen står dermed fritt til å fordela etter trynefaktor, og aldri bli stilt til ansvar for det. Om det skjer? Anar ikkje, men det ville vore veldig merkeleg om dei fem (?) som sit i juryen ikkje oppfører seg som andre menneske. For eg meiner ikkje at juryen er korrupte svin. Eg meiner at folk flest er korrupte svin, så sant vi får moglegheita til det. Her kjem svinet til duk og dekka bord. Kvifor legg vi til rette for det?
23.3 Innlegg Trude Gomnæs Ugelstad (utvalgsleder SKS)
Individuelle begrunnelser for avslag vil være svært ressurskrevende i en ordning av denne størrelsen. Mange avslag gjelder dessuten søknader av høy kvalitet. Beslutningene kan derfor oppleves uforutsigbare. Vurderingene må imidlertid rette seg mot hvorfor enkelte kunstnerskap blir prioritert innenfor en trang økonomisk ramme – ikke mot å forklare manglende kvalitet hos dem som ikke når opp.
27.3 Innlegg Geir Egil Bergjord (styreleder Norske Billedkunstnere)
Stipendordningen for billedkunstnere baserer seg på fagfellevurdering. Profesjonelle kunstnere vurderer andre kunstnere, fordi kvalitet vurderes best av dem med relevant kompetanse.Vi er samtidig klar over at kunstfeltet i Norge er lite, og at mange kjenner hverandre. Derfor er habilitet en sentral del av komiteenes arbeid. Medlemmer av stipendkomiteene fratrer behandlingen dersom de har nære faglige eller personlige relasjoner til en søker. Dette følges nøye.
[...] Kunstnere som søker skal kunne være trygge på at vurderingen skjer på like vilkår, kun basert på kunstnerisk kvalitet og aktivitet.
30.3 Innlegg Jordal
Takk for svar på mitt innlegg om kunstnarstipend! Eg bad om grunngjevingar for prioriteringar. Det ser ut som du tolkar dette som eit krav om «skriftlige begrunnelser til alle søkere»? Det var ikkje det eg bad om. Eg bad om å få ein idé om kva juryen prioriterer. Eit stort steg i rett retning hadde vore å til dømes offentleggjera juryens innstillingar til kven som faktisk får stipend. Kan de ikkje offentleggjera dei? Dei finst allereie.
31.3 Innlegg Jordal
Til slutt vil eg understreka at eg aldri har bedt om at alle oss 94 prosentane som får avslag på stipend, skal få utførlege grunngjevingar. Men å grunngje kvifor dei resterande seks prosentane faktisk blir prioritert, burde vera heilt håndterbart. Det er og eit teikn på at Statens kunstnarstipend vil gjera det du seier de gjer: ta kritikken min på alvor.
8.4 Innlegg Bergjord
Jordals alvorlege og ugrunna påstandar er no reduserte til eit krav om innsyn. Men NBK har ikkje høve til å offentleggjere innstillinga. Ønskjer Jordal innsyn, må ho rette førespurnaden til Statens kunstnarstipend.
[...] Eg debatterer gjerne stipendordninga. Men eg vil forsvare fagfellevurdering og det arbeidet stipendkomiteen gjer som tillitsvalde.
9.4 Innlegg Ole Rosén (billedkunstner)
Å ha med noen utover internmiljøet, en kunsthistoriker, en gallerist, en kunstner fra et naboland, en kulturbyråkrat eller tilsvarende som kan tilføre et annet perspektiv, er kanskje ingen dårlig idé. Det er naturlig og realistisk å være grundig når «kunstnere skal dele ut penger til hverandre», for å spissformulere det litt. Mer enn én politiker på høyt nivå har måtte gå av fordi de tråkket litt feil i slike saker. Kunstnere er antagelig verken bedre eller verre enn andre mennesker.
16.4 Intervju Jordal
Hun mener derfor fagfellevurderingen delvis må vike.
– Jeg synes alle komiteene skal bestå av flere enn yrkesaktive kunstnere, som kunsthistorikere og advokater. Nå sitter det folk som er avhengige av den samme pengesekken om noen år. Da må det jo være fristende å dele ut litt strategisk, sier Jordal.
17.4 Intervju Sigrid Røyseng og Per Mangset (kulturforskere)
– Slik jeg forstår det, er det ingenting i forskriften til Statens kunstnerstipend som tilsier at man må velge yrkesaktive kunstnere. Man kan også velge fagfeller med annen type bakgrunn innen de ulike kunstfeltene, sier Røyseng og legger til:
– I mange sammenhenger kan nok det også være nyttig.
[...] – Det at komiteenes medlemmer blir oppnevnt av kunstnerorganisasjonene, gjør ordningen fastlåst. Og jeg er ikke sikker på at det er en god løsning i ei tid hvor mange kunstnere opererer innenfor flere ulike kunstuttrykk.
21.4 Intervju Putte H. Dal (styreleder Norske Kunsthåndverkere)
Putte H. Dal er styreleder i Norske Kunsthåndverkere og mener det er kommet flere misvisende og feilaktige påstander i debatten om stipendene.
«Det er ikke slik at stipendkomiteene bare må bestå av yrkesaktive kunstnere», sa Røyseng til Klassekampen fredag – med henvisning til forskriften for Statens kunstnerstipend.
Det reagerer Dal skarpt på.
– Det er spesielt at en forsker og akademiker mener at det ikke er nødvendig med fagfellevurdering, sier Dal.
Hun forteller at stipendkomiteen som deler ut stipender til kunsthåndverkere, allerede er åpen for kunsthistorikere og kuratorer.
– Det er ikke slik at man må være medlem av vår organisasjon for å sitte i komiteen. Det avgjørende er at representantene har kunstfaglig kompetanse.
[…] Dal forteller videre at kravet kunstfaglig kompetanse er et viktig prinsipp.
– Det er gode grunner til at kunstnere ikke tar avgjørelser i norsk samferdselspolitikk, og det er gode grunner til at det ikke er rørleggere som deler ut stipender til norske kunstnere.
Publisert
Sist oppdatert


