Kunsthåndverk 2015 anmeldt i Morgenbladet

- Mens publikum strømmer til billedkunstnernes Høstutstilling, er det mindre oppmerksomhet rundt billedhuggernes og kunsthåndverkernes mønstringer. Misforholdet er urettferdig, med tanke på tilnærmingen mellom kunstfagene de siste årene, begynner kritiker Oda Bhar i sin anmeldelse «Frihet i tre dimensjoner» der hun trekker sammenligninger mellom Skulpturbiennalen i Vigeland-museet og årsutstillingen Kunsthåndverk 2015 i Kunstindustrimuseet.

- Når kunsthåndverkerne erobrer skulpturen, kan det skje med både vante og uvante materialer. En utfordring ved materialet keramikk kan være at ovnens størrelse setter grenser for verkets dimensjoner, noe Martin Woll Godal har løst ved å bygge i moduler. Han har stablet terrakottaringer fra gulv til tak, i en søyle så svai at de siste virker presset inn. En visuell pendant er Maia Josefine Birkelands stabel av røde tekstiler, i en høy og smal nisje så tettpakket at den ser ut til å kunne implodere, skriver Bhar senere i anmeldelsen som flyter frem og tilbake mellom Vigeland-museet og Kunstindustrimuseet. Som i dette avsnittet kalt «Videoskulptur»:

- Videokunst kan være dette århundrets svar på oljemaleriet, men den er ennå ikke vårt tids skulptur eller kunsthåndverk. Det er riktignok eksempler på at video kombineres med fysiske objekter, som et vannbasseng der filmen speiler seg (Nils Olav Bøe), eller en sittebenk fra filmen som vises (Tarje Eikanger Gullaksen).

- Best lykkes kombinasjonen hos islandske Æsa Björk, i et gåtefullt og sanselig arbeid på Kunstindustrimuseet. På gulvet ligger en sirkel av knyttnevestore glasskuler, og på veggen projiseres de samme kulene i en sirkelrund film. De beveger seg sakte, som om de ligger i strandkanten, der dovne bølger kunne ha slått inn over dem. I virkeligheten er de plassert på kunstnerens mage, og rører seg i takt med kroppens pust.

Bhar ser også på relasjon mellom konsept og bruk og reflekterer over utstillingenes presentasjonsform før hun konkluderer med følgende setning:

Det har lenge vært forkynt at kunsthåndverkere ikke bør skamme seg over sine materialer og fagtradisjoner, eller føle seg mindreverdige overfor akademiutdannede billedkunstnere. Dette stemmer utvilsomt, men samtidig er det noe ved disse to utmerkede utstillingene som gjør at jeg ønsker at friksjonen vil vare. Underdog-følelse og forhandlinger om makt er en trykkoker hvor nyskaping kan skje.

Anmeldelsen kan leses i sin helhet på Morgenbladets nettsider (krever innlogging) og i papirutgaven som foreligger i dag.

Oppdatert 11. desember. Nå kan du finne anmeldelsen i vårt pressearkiv