– Prinsipper må følges av handling

«Gratis arbeid er skjult og uønsket subsidiering.»
«Offentlig finansierte institusjoner skal budsjettere med midler til rimelig betaling.»

Slik lyder to av de viktigste punktene i et sett av såkalte verdiprinsipper for rimelig betaling av kunstnerisk arbeid. Prinsippene skal i første omgang gjelde for alle kunst- og kulturinstitusjoner med statlig finansiering – inkludert rundt 50 museer og visningssteder på det visuelle kunstfeltet.

Nylig har forslaget til verdiprinsipper vært på høring fra Kulturdepartementet. Norske Kunsthåndverkere har stilt seg bak høringssvaret fra Kunstnernettverket, som samler 19 ulike kunstnerorganisasjoner, men NK har også levert egne innspill. Styreleder Putte H. Dal forteller at NK i utgangspunktet har stilt seg positive til formuleringen av prinsippene.

– Å få det svart på hvitt at gratisarbeid fra kunstnere er skjult subsidiering av visningssteder, er helt nødvendig. Det er også positivt med en tydelig erklæring om at honorar til kunstnere skal legges til grunn for budsjetter og kontrakter, sier hun.

Bredt forankret

Verdiprinsippene er en del av regjeringens lovende oppfølging av stortingsmeldingen Kunstnarkår, som ble lagt frem i 2023. Den slo fast at underbetaling og gratisarbeid er et strukturelt problem ikke bare på det visuelle kunstfeltet, men i hele kultursektoren.

En egen arbeidsgruppe – bestående av LO, Spekter, Virke, kommunenes organisasjon KS og Kunstnernettverket – har jobbet med problemstillingen på oppdrag av Kulturdirektoratet, altså Kulturdepartementets fagetat for kunstfeltet.

Resultatet er sju overordnede prinsipper for «offentlig finansiering» av kunst og kultur på tvers av sektorer, og de gjelder for ulike typer betaling, som lønn, tariff, vederlag og honorar.

– De fleste kunsthåndverkere er jo selvstendig næringsdrivende, og ikke arbeidstakere med lønn. Likevel er det bra at prinsippene er forankret hos arbeidsgivere og hos LO kultur. Det betyr noe å ha store organisasjoner i ryggen, særlig når prinsippene skal settes ut i livet, sier Putte H. Dal.

Mer enn bare ord?

Og nettopp gjennomføringen gjør at NK-lederen er avventende til prinsipperklæringen. At mange kunstnere er lavtlønte og underbetalte, er ikke noe nytt, så hvordan kan disse prinsippene bli noe mer enn fine ord på et papir?

– Det aller viktigste i svaret vårt til myndighetene er at slike overordnede prinsipper ikke må bli en hvilepute. Det som faktisk trengs for å løse vår situasjon, og som vi spiller inn til hvert eneste statsbudsjett, er en utstillingsavtale som er spesifikk for det visuelle feltet. Den må regulere både honorar og vederlag, og komme med friske midler, sier Dal.

Heller ikke på andre kunstfelt kan slike overordnede prinsipper erstatte spesifikke avtaler, sier NKs styreleder. Høringssvaret fra Kunstnernettverket, og fra de enkelte kunstnerorganisasjonene, kommer med konkrete forslag til tillegg, og viser at norske kunstnere etterlyser konkret handling for bedre betaling av sitt arbeid.

Utålmodige for veien videre

Med utarbeidelsen av verdiprinsippene er arbeidet med rimelig betaling for kunstnerisk arbeid ved halvgått løp. Nå skal Kulturdirektoratet ta med seg høringssvarene og lage en strategi for hvordan prinsippene skal konkretiseres for hvert felt.

NK fører aktiv dialog med visningssteder på det visuelle feltet både om honorar og vederlag, og har fra 2024 egne veiledende satser for kunstnerisk arbeid. Dette er ressurser som kan være nyttig i det videre arbeidet, mener Dal:

– Kulturdirektoratet skriver at de vil ha dialog med oss når prinsippene skal settes ut i live og oppdragsgivere skal etterleve dem. Der skal vi ta dem på ordet – kunstnere har mye kunnskap om hvor skoen trykker når det gjelder rimelig betaling for arbeidet.

Prinsippene i sin helhet

Her kan du lese Norske Kunsthåndverkeres høringssvar i saken. Slik lyder de sju verdiprinsippene i sin helhet:

1. 1.
   Kunsten er en nødvendig del av et godt og velfungerende samfunn: Kunst og kunstnere bidrar til frie uttrykk og ytringer, en levende demokratisk offentlighet og meningsfulle liv. Derfor skal de sikres rimelige vilkår.
2. 2.
   Beste praksis (*) skal tilstrebes: Ved kontraktsinngåelser og betaling for kunstnerisk arbeid, skal beste praksis og etablerte standarder legges til grunn. Offentlig (statlig) finansierte aktører har et særlig ansvar.
3. 3.
   Gratis arbeid er skjult og uønsket subsidiering: Alle former for kunstnerisk arbeid skal kompenseres rimelig, og betingelsene skal gjenspeile hele omfanget av det kunstneren forventes å levere.
4. 4.
   Rimelig betaling skal ligge til grunn for budsjettering: Ved offentlig finansiering, enten via virksomheter eller tilskuddsordninger, skal rimelig betaling legges til grunn for budsjettering og gjennomføring.
5. 5.
   Det skal inngås skriftlig kontrakt: Avtalen bør regulere alle relevante forhold slik som oppdragets art og omfang, bruk av verk, overdragelse av rettigheter og vederlag.
6. 6.
   Riktig tilknytningsform skal avklares: Avtalen skal gjenspeile avtalepartenes reelle tilknytningsform. Falske næringsdrivende skal unngås.
7. 7.
   Samarbeid skal bygge på prinsippene for rimelig betaling: Oppdragsgivere som omfattes av disse prinsippene, skal sikre at leverandører og underleverandører også følger prinsippene.