Prisvinnerne i Årsutstillingen 2025

Hvert år, under åpningen av Årsutstillingen, deles tre kunstpriser ut. I 2025 vises utstillingen på Lillehammer Kunstmuseum, og de oppmøtte i museets Store sal fikk overvære tre strålende glade prismottakere.

Kunsthåndverkprisen fra BKH til Kari Anne Helleberg Bahri

Kunsthåndverkprisen fra Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH) går til kunstneren bak det verket som juryen anser som mest markant i Årsutstillingen. Vinneren premieres med kr 200 000 og mottar også tilbud om utstillingsplass fra RAM galleri i Oslo. Midlene som følger Kunsthåndverkprisen fra BKH, stammer fra kunstavgiften – en lovpålagt avgift på 5 % ved offentlig omsetning av kunst i Norge. Kunsthåndverkprisen fra BKH 2025 går til Kari Anne Helleberg Bahri for verket «Ajungilak» (2024).

Å leve og arbeide på sparebluss

Bahri uttrykker stor glede over utmerkelsen og utdyper at prisen letter det kunstneriske arbeidet og gir økt frihet. Det å leve og arbeide som kunstner opplever hun som et konstant liv «på sparebluss», der mye av kreativiteten går med til å finne de rimeligste løsningene.

Om vinnerverket forteller hun:
– Jeg ble gjort oppmerksom på disse «forkastede» Ajungilak-soveposene som hadde vært brukt i hæren og deretter solgt fra militære overskuddslagre til sivile «hvermannsen». Senere valgte noen å donere dem til Ukraina da krigen brøt ut. Enkeltpersoner kjørte biler nedover med ting som kunne hjelpe dem som kjempet. Materialet, estetikken og historien vekket følelser i meg som jeg ønsket å komme nærmere.

– Jeg så soveposene som en uniformert armé av mennesker. Deres beskyttelse bestod av disse tekstilene. Inne i dem skulle de finne ro og søvn – og være på sitt mest sårbare, alene med seg selv. Jeg ønsket å tilbringe tid med denne soveposen, eller individet, om du vil. Gi omsorg og reparere det. Det handler om handlingen, ikke utførelsen.

Juryens begrunnelse for Kunsthåndverkprisen

Årets prisjury for Kunsthåndverkprisen fra BKH har vært Putte H. Dal (representant fra Årsutstillingsjuryen), Torbjørn Kvasbø (kunstnerrepresentant) og Lars Elton (representant fra Norsk Kritikerlag). I sin begrunnelse sier de:

Årets Kunsthåndverkpris fra BKH går til et skulpturelt utfordrende verk som treffer både på et intellektuelt, fysisk og emosjonelt plan. Verket vekker assosiasjoner til kropp og bruksobjekter, men også til norsk industri-, design- og kulturhistorie. Samtidig utmerker det seg ved å romme komplekse referanser – både til krigens brutalitet, men også til medmenneskelighet og omsorg. Verkets tvetydighet åpner for ulike fortolkninger, samtidig som det kommuniserer direkte til betrakteren på et fysisk plan.

Prisvinneren har laget et visuelt inviterende og tematisk slående arbeid. Kunstneren har benyttet seg av gjenbruksmaterialer, bearbeidet med reparasjon, håndsøm og tråkleteknikk, for å forme et sterkt og treffsikkert uttrykk. Her er både konseptet og materialet meningsbærende. Verket henger på veggen og er bearbeidet slik at det ser ut som en sammenkrøket person, et stort barn eller en innadvendt sjel som har isolert seg fra omverdenen og sakte har sunket inn i seg selv. Uttrykket er dobbelttydig og henviser til de kroppsnære objektene vi omgir oss med i hverdagen, men også til hvordan fysisk beskyttelse, på en og samme tid, kan være både begrensende og livsnødvendig.

Verket består av en brukt sovepose, bearbeidet med klor, vannmaling og tråklede sting. Soveposen er kjøpt fra hærens overskuddslager og er produsert av det historisk innovative, norske varemerket Ajungilak, som på inuittisk betyr «komfort» eller «varm velkomst». Da krigen brøt ut i Ukraina, ble mange av disse soveposene donert og fraktet av frivillige til krigsområdene. Verket åpner for en samtale om vår komplekse samtid, der krig, flukt og ensomhet eksisterer side om side med et ønske om å hjelpe og yte omsorg.

Finn Erik Alsos’ minnepris til Marianne Moe

Finn Erik Alsos’ minnepris går til kunstneren bak et verk i Årsutstillingen som markerer en særlig nyskapende og kvalitetsmessig sterk utvikling i vedkommendes eget kunstnerskap og/eller i fagfeltet for øvrig. Prisen er en testamentarisk gave fra keramiker Finn Erik Alsos og utdeles hvert år under åpningen av Årsutstillingen. I år er prisen på kr 150 000. Finn Erik Alsos’ minnepris går til tekstilkunstner Marianne Moe for verket «Uten tittel» (2025).

Takk til Finn Erik og pionerene

Moe er særlig takknemlig for at det er nettopp Alsosprisen hun får:
– Jeg er veldig glad for å få Finn Erik Alsos’ minnepris. Det er særlig fint å få den i NKs jubileumsår. Jeg tenker på pionerene innen kunsthåndverksfeltet – de gjorde en utrolig viktig jobb for faget og for medlemmene i NK. Ikke bare på 70-tallet, men de bidro til at NK ble det det er i dag. Finn Erik var blant dem som var aktive i kunstneraksjonen og var med på å starte organisasjonen. Jeg tenker på ham og hans kollegaer med takknemlighet. Jeg er også svært takknemlig for at Finn Erik ga NK denne gaven, som hvert år generøst deles ut til en kunsthåndverker under Årsutstillingen. Prisen bidrar til å løfte fram enkeltkunstnere, men styrker også synligheten til kunsthåndverket. Å få denne prisen er en anerkjennelse som betyr mye, både personlig og faglig.

Om vinnerverket forteller hun:
– Arbeidet på Årsutstillingen er inspirert av landskap sett fra lufta: fjell og fjorder, noen smale veier og noen spredte lys. Når jeg arbeider, har jeg ikke en helt fastsatt plan. Jeg komponerer underveis og tegner sjablonger som jeg kutter store former etter. I prosessen tar jeg arbeidet opp og ned fra veggen mange ganger for å se hva neste skritt skal være. Dette arbeidet inneholder også deler av et tidligere arbeid jeg ikke var fornøyd med, samt elementer fra et arbeid underveis som aldri ble slik jeg hadde tenkt. På denne måten resirkulerer jeg mine egne arbeider og gjenbruker materialene.

Juryens begrunnelse for Finn Erik Alsos’ minnepris

Vinneren velges ut av Årsutstillingsjuryen, som i år har bestått av smykkekunstner Putte H. Dal, tekstilkunstner Marsil Andjelov Al-Mahamid, glasskunstner Æsa Björk og konservator ved Lillehammer Kunstmuseum Cecilie Skeide. I sin begrunnelse sier de:

Årets minnepris går til kunstneren bak et verk som vitner om en sterk utvikling, med testing av både egne og feltets kreative muligheter. Verket viser en særegen måte å bygge romlighet på. Man kunne være fristet til å bøye og modellere fram en slik form. Her er det imidlertid flater som bygger rom.

Verket skiller seg fra mange tidligere arbeider ved at formen har fått en ny frihet – den løser seg opp og henvender seg til omgivelsene. Slik får verket en egen kraft. Det har en mektig fysisk tilstedeværelse som møter hele betrakterens kropp, og griper ut i rommet slik at du blir trukket mot det. Den omsluttende formen gir dessuten en opplevelse av at verket svøper seg om deg – som noe nært, moderlig og beskyttende.

Kunstneren snakker selv om inspirasjon fra landskapet og fjellene, som har vært et tema for flere arbeider. Verket har samtidig en poetisk framtoning som gir et bredt tolkningsrom. Det er utført med stor faglighet og viser en dyp materialfølelse. Et fint fargespill med mange nyanser gir livlighet og beriker helhetsopplevelsen.

Norske Kunsthåndverkeres debutantpris til Peppe Pettersson

Debutantprisen går til en kunstner som ikke tidligere har deltatt i Årsutstillingen, for det debutantverket i utstillingen som juryen mener står sterkest med hensyn til kunstnerisk kvalitet og samtidsrelevans. Prisen er på kr 50 000. Debutantprisen 2025 går til Peppe Pettersson for verket «Jeg klarer ikke holde det sammen lenger» (2025).

Fascineres av det skjøre

Pettersson forteller at hun er uendelig glad og takknemlig for anerkjennelsen. Om vinnerverket utdyper hun sin fascinasjon for å utfordre materialet:

– Når materialet er så utarmet at det sprekker. Når sølvets opprinnelige egenskaper har gått tapt og det henger sammen mest på trass. Som et menneske som har gått i veggen uten å innse det selv. I dette arbeidet, som har fått tittelen «Jeg klarer ikke holde det sammen lenger», er det mange deler som er så skjøre at jeg hele tiden jobber med en letthet i fingrene for ikke å ødelegge noe, samtidig som det er en spenning i kroppen av redsel for å ødelegge noe.

– Når jeg går inn i den kritiske fasen som sammenføyningen er, slutter jeg nesten å puste. Når alt til slutt henger sammen, uten at noe har gått tapt, kan jeg se på det lenge og forundres over hvorfor det var så vanskelig i starten.

Juryens begrunnelse for Norske Kunsthåndverkeres debutantpris

Vinneren velges ut av Årsutstillingsjuryen, som i år har bestått av smykkekunstner Putte H. Dal, tekstilkunstner Marsil Andjelov Al-Mahamid, glasskunstner Æsa Björk og konservator ved Lillehammer Kunstmuseum Cecilie Skeide. I sin begrunnelse sier de:

Årets debutantprisvinner strekker materialet helt til grensen av hva det kan tåle og skildrer en prosess som veksler mellom energisk kreativitet og utmattelse. Verket er laget av rester etter tidligere metallarbeider, der materialet er bearbeidet så hardt at det har mistet sine tidligere egenskaper. Det framstår skjørt og delikat og formidler på en sterk måte hva det vil si å presse seg til ytterste grense – gang på gang.

Slik går verket i dialog med et tema som juryen finner i flere av arbeidene i årets utstilling. Det handler om oppløsning og balanse og om å kjenne etter hvor grensene går. Vi står i en tid der mye ser ut til å befinne seg på grensen, og lurer på hvilken vei vi kan gå videre når mulighetene oppleves som utarmede. Studier viser tegn på en samfunnstretthet blant unge, der mange mister troen.

Noe av det sterkeste i verket er likevel hvor stor omhu kunstneren viser i sin håndtering av det utarmede materialet. Alt er godt tenkt ut. Detaljene vitner om stor omsorg og verket har fått en konstruksjon som holder det sammen. Det fungerer som et bilde på verdien i å ta vare på det som er skjørt og flyktig, som bidrar til liv og utvikling.

Om prisvinnerne

Kari Anne Helleberg Bahri (f. 1975 på Rjukan) er oppvokst på Kongsberg og bosatt i Drammen. Bahri har en bachelorgrad i design fra Kunsthøgskolen i Oslo, og har i tillegg studert estetiske studier ved Universitetet i Oslo. Bahri arbeider i hovedsak med tekstile objekter og installasjoner, der hun undersøker temaene ubevegelighet og begrensning. Hun er interessert i hvordan klær og andre kroppsnære tekstiler fungerer som språk og kommunikasjonsmiddel.

Marianne Moe (f. 1974 i Sandnessjøen) er tekstilkunst­ner og etablert i Bergen, der hun gikk ut med master­grad fra Kunst- og designhøgskolen i 2002. Moe arbeider med ullfilt, som er kompakt og har gode muligheter til å bli skulpturelt. Å utforske og finne nye veier inn i materialet utgjør kjernen i kunstner­skapet. Farge og struktur er sentrale virkemidler, og hun lar seg inspirere av tradisjonelle tekstiler som båtryer og åklær, så vel som naturens formasjoner og skiftninger.

Peppe Pettersson (f. 1969 i Gävle, Sverige) er smykkekunstner, og utdannet med mastergrad i metall fra Kunsthøgskolen i Oslo i 2005. I de nyeste arbeidene benytter hun sølvstøv fra fil- og sagarbeid som har samlet seg opp i verkstedet. Slik utforsker hun materialtretthet og utmattelse både konkret og som tema, gjennom sølv som er så belastet at det ikke kan komme tilbake til sin tidligere natur. Det handler om ting som egentlig ikke henger sammen, men som likevel gjør det på trass.