Hopp til hovedinnhold

Slik er vårt innspill til statsbudsjettet for 2022

NK har i samarbeid med Norske Billedkunstnere (NBK), Forbundet Frie Fotografer (FFF) og Samisk Kunstnerforbund – Sámi Dáiddačehpiid Searvi (SDS) utarbeidet et innspill med felles prioriteringer til statsbudsjettet for 2022. Innspillet kommer med klare krav til en stor reform for utstillingsøkonomien, flere kunstnerstipender og styrking av støtteordninger til kunstnerisk produksjon og ble innsendt Kulturdepartementet før påske. Så nå ligger ballen hos KUD og kulturminister Raja!

Hver vinter gjøres et stort arbeid i kunstnerorganisasjonene NK, NBK og FFF for å jobbe frem krav og argumentasjon for neste års statsbudsjett. Det er spesielt styrelederne som deltar i dette arbeidet, og i år har det vært mange samarbeidsmøter på Zoom for å jobbe frem innspillet og mye tekstarbeid på hjemmekontorene. Administrasjonen i NK har bistått med utregning av konkrete krav og diagrammer og ferdigstilling av innspillet. Her er et utdrag av hovedpunktene i innspillet:

Behov for satsing på kunstnerne i det visuelle feltet
Regjeringen har i flere år satset på viktig infrastruktur for visning av kunst, slik som det nye Nasjonalmuseet, Munchmuseet og Kunstsiloen i Kristiansand. Kunstnerorganisasjonene anser nybyggene som gode investeringer, og vi forventer nå den samme ambisiøse satsingsviljen overfor de som skaper innholdet i disse institusjonene – de mange kunstnerne i det visuelle feltet.

1. Reform av utstillingsøkonomien – honorar, utstillingsvederlag og produksjonsmidler

Kunstnere må sikres utstillingshonorar for jobben de gjør, utstillingsvederlag for visningen av kunsten og produksjonsmidler til å skape kunstverk til utstillinger. Disse tre bestanddelene utgjør til sammen en helhet i utstillingsøkonomien. Det er behov for en gjennomgripende reform og et betydelig økonomisk løft for å etablere en solid utstillingsøkonomi som skaper bærekraft i det kunstneriske virke. Det visuelle kunstfeltet har de siste 20 årene gjennomgått store forandringer, både økonomisk og innholdsmessig, men de offentlige tilskuddene er fortsatt kritisk lave i forhold til forventningene som stilles. Kunstnere på det visuelle kunstfeltet har den laveste inntekten fra sitt kunstneriske virke av alle kunstnergrupper. En sentral årsak til dette er at kunstnerne ikke mottar rimelig økonomisk kompensasjon for det arbeidet de utfører med utstillinger. Kunstnere må sikres betaling for det arbeidet de utfører gjennom økte bevilgninger og kollektive avtaler som ivaretar kunstnere når de arbeider for offentlig finansierte visningssteder og museer.

HVA MÅ TIL?
Utstillingshonorar: Formålet med utstillingshonorar er å sikre at kunstnere får honorar for arbeid tilknyttet utstillingsarbeid og ansvarliggjøre kunstinstitusjonene til å honorere kunstneres arbeid. Krav: Utstillingshonorar gjøres til en permanent ordning i 2022 og innføres ved samtlige visningssteder som har driftsstøtte av varig karakter. Posten styrkes med 65,5 mill.
Utstillingsvederlag: Utstillingsvederlaget er en godtgjørelse til visuelle kunstnere for lån og framvisning av kunstverk som er i kunstnerens eie, samt en kompensasjon for at kunstneren ikke selv kan disponere verket i utstillingsperioden. Krav: Gjenoppta og fullføre reforhandlingene om utstillingsvederlagsavtalen mellom kunstnerorganisasjonene og staten. Tilse at utstillingsvederlaget finansieres tilstrekkelig (anslått verdi 37,9 mill. i 2022).

2. Statens kunstnerstipend – lønnsvekst og flere hjemler

Kunstnerstipendene går direkte til kunstnerne og bidrar til økonomisk stabilitet som gjør at kunstnerisk aktivitet kan være kunstnerens hovedbeskjeftigelse. Kunstnerstipendene bidrar slik til et dynamisk og nyskapende kunstliv, og de muliggjør et mangfold av kunstneriske uttrykk og er den mest treffsikre og bærekraftige pilaren i kunstnerøkonomien. Kunstnerstipendene er særdeles viktig for billedkunstnere og kunsthåndverkere ettersom de er ikke er ansatt i institusjonene og har gjennomgående svært lave og varierende inntekter fra sitt kunstneriske virke.

HVA MÅ TIL?
Vekstnøkkel inn i forskriften og indeksreguleringen: Det viktig å innføre en lønnsvekstnøkkel for å sikre forutsigbarhet i stipendpolitikken. Slik sørger man for at de statlige stipendene ikke taper terreng igjen, men holder tritt med lønnsutviklingen ellers i staten. Krav: Forskriften endres slik at stipendene som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Stipendbeløpet for 2022 oppjusteres i tråd med rammen for siste lønnsoppgjør i staten (opp 1,7 % til 288 025 kr).
Nye stipendhjemler: For 2022 ønsker vi å fortsette fokuset på å møte behovene i det visuelle kunstfeltet og forbedre tildelingsprosenten. Vi ønsker at de midlertidige stipendene som ble bevilget som koronatiltak til billedkunstnere, kunsthåndverkere og fotografer videreføres som faste arbeidsstipendhjemler, samt at det bevilges 25 nye langvarige stipender. Krav: Det bevilges 140 nye hjemler, som fordeles gjennom den årlige kvotefordelingen. Dette har en samlet kostnadsramme på 46 mill.

3. Kunstnerisk produksjon og formidling

Kulturrådet bidrar til at det skapes kunst av høy kvalitet, og at kunsten når ut i offentligheten til publikum over hele landet. Tilskuddsordningene knyttet til Kulturfondet og Statens kunstnerstipend er særdeles viktig for kunstnerne og det frie feltet. Norsk kulturfond – både Rådet og fagutvalgene – nyter høy tillit som følge av klare og transparente strukturer som sikrer fagfellevurdering og jevnlig utskiftning av personene som foretar de faglige vurderingene. Samtidig ser vi at det er behov for å styrke tildelingene til fagområdet visuell kunst. Kulturrådet har forsøkt å rette opp i den svake utviklingen i tildelingene til det visuelle feltet de seneste årene. Men de lave bevilgningene over statsbudsjettet fører til et marginalt handlingsrom som knapt nok dekker lønns- og prisvekst, og konsekvensen blir at nødvendige tiltak rettet mot kunstnerne og det frie feltet ikke blir realisert. Ved utflytting av de fleste institusjonene som mottar driftsstøtte, er det nå tydelig at den frie visuelle kunsten er marginalisert i Kulturfondet.

HVA MÅ TIL?
Prosjektstøtte til visuell kunst: Prosjektstøtte visuell kunst har som formål å styrke produksjon og formidling av samtidskunst. Denne nasjonale støtteordningen for kunstnere og arrangører bidrar til at kunst av høy kvalitet vises, formidles og diskuteres på små og store institusjoner i hele landet. Krav: Prosjektstøtte for visuell kunst – økes med 15 mill.
Kunstnerassistentordningen: Formålet med ordningen er å gi kunstnere i etableringsfasen anledning til å arbeide som assistent for en mer etablert kollega i en 50 prosent stilling i ett år. Assistenten vil samtidig kunne opprettholde sin egen kunstneriske praksis og motta andre typer tilskudd. Kunstnerassistentordningen skal bidra til erfarings- og kompetanseoverføring mellom etablerte og nyutdannede kunstnere, samt profesjonalisere og øke inntektsmulighetene for begge parter. Krav: Kunstnerassistentordningen – økes med 4 mill.
Drifts- og arrangørstøtte: Det er behov for å styrke økonomien ved institusjonene for å bedre inntekts-, produksjons- og utstillingsmulighetene for kunstnerne. Visningsstedene har et uforløst potensial grunnet underfinansiering og manglende forutsigbarhet og utviklingsmuligheter. Krav: Arrangørstøtte til kunstnerdrevne visningssteder og kunstfestivaler – økes med 5 mill.
Regionale prosjektmidler visuell kunst: Det er viktig at befolkningen har tilgang til gode kunstopplevelser uansett hvor de bor i landet. Kunstproduksjonen for utstillinger på ikke-statlige arenaer som kunstsentrene, de fleste kunstforeningene, og en del kunstnerstyrte visningssteder m.fl., vil foreløpig ikke omfattes av en ny statlig ordning for utstillingshonorar. Skal visningsarenaene være viktige arenaer for offentlige ytringer i vårt demokrati, kan vi ikke ha en situasjon der kunstnere ser seg nødt til å takke nei til utstillingsplass grunnet mangel på finansieringsmuligheter. En helhetlig satsning på utstillingsøkonomien forutsetter derfor at statlige myndigheter også satser på regionale prosjektmidler for utstillinger på de regionale arenaene. Krav: Regionale prosjektmidler visuell kunst styrkes med 10 mill.
Prosjektstøtte til kunstprosjekter i utlandet: Norske kunstnere mottar i økende grad invitasjoner til å stille ut på aktuelle arenaer for visuell kunst internasjonalt. Kunstnernes internasjonale ambisjoner krever dristige satsinger med høye kvalitetskrav og dermed økte produksjonsutgifter i form av utstyr, arbeidslokaler og ekstern produksjonsbistand. Krav: Prosjektstøtte for kunstnere med kunstprosjekt i utlandet: 6 mill.

Les hele budsjettinnspillet for 2022 her.

Publisert

Sist oppdatert

Kategorier

Nyheter

Mer fra aktuelt

Gå til Aktuelt